Det Lille Gule Huset i Mikocheni er søtt og koselig - og utfordrende.
Vi hadde våre oppstartvansker, huset og vi. Vannmangel, strømmangel, mye støy, lite luft...
Man venner seg til det meste. Vi har campet før, og så lenge vi er kreative og aksepterer tingenes tilstand, er det mye vi kan finne underholdning i; Tett do, vask som lekker, ikke vann, vann overalt, ikke strøm, tak som lekker, kakkerlakker.
Men det kan også bli for mye... "Når jeg sier at nå kan det ikke bli verre, er ikke det en utfordring!"
Mandag morgen for et par uker siden våkent Nina til et hus uten strøm. Trøtt og varm i mørket tråkket hun forsiktig mot kjøkkenet for å unngå kakerlakkene, da hun så en svart lang klump med hale som pilte over stuegulvet og under sofaen.
"Jeg kan takle mye, men nå er det nok! Jeg vil gråte! Vi har mus i huset vårt..."
Musen var et vendepunkt for Nina. Til da var alle utfordringer kun en test, prøvelser på hennes utholdenhet, humør og kreativitet. Musen ble for mye. Nina følte seg fanget.
Men det vi har erfart er at mangelen på tilrettelagt komfort binder oss sammen. Tone så hvor tøft denne dagen startet for Nina. Hun så at hun slet med å holde motet oppe. Så hun kjøpte oss et kjøleskap!
Etter to uker i det nye huset hadde vi endelig kjøleskap! Vi kjøpte inn matvarer vi ikke hadde hatt på lenge; frukt, ost, yoghurt, kjøtt, og vi kjøpte rottegift. Da vi kom hjem hadde vi ikke strøm...
Men musen ble en mestring for Nina. Da hun kom til Tanzania kunne hun ikke skade en mygg. Bokstavelig talt, hun åpnet vinduet på bildøra for å slippe myggen ut. Nå dreper hun i hytt og gevær; mygg, kakkerlakker, mus og diverse andre krypende dyr. Edderkopper ser vi ikke mye av og firfislene lar vi være.
Fredag dro vi tilbake til helgehuset vårt i Mbweni (Caesars hus, der vi bodde før DLGHM). Det var ingen hjemme da vi kom, så vi hentet nøklene hos Salom the shopkeeper og startet på middagen. Rett etter solnedgang gikk strømmen, og det ble MØRKT! Vi hadde ikke annet en Tones mobil å se med, men vi klarte å finne frem til strømkvittering, boks, klatre opp på stol, taste kode og på en eller annen måte få strømmen tilbake. For en mestring!
"Vi klarte det! Helt alene. Vi kan bo i Afrika, vi!"
Vi vokser, blir sterkere og tøffere for hver dag. Vi klarer oss, med mus og ingen menn...
Dagens Luddis:
Mamma: "Ludvig, vet du at vi har mus?"
Ludvig (overraskende interessert som jeg hadde fortalt om et nytt kjæledyr): "Åh...!"
Mamma (litt forsiktig, men positivt engasjert): "...og den skal jeg drepe."
Ludvig lyser opp i ekte tegneseriestil (pekefinger opp og lyspære over hodet): "Hva med en musefelle?" :D
Heia dere og heia Afrika! Mormor og Morfar er stolte av barn, barnebarn og venner! Vi lærte også mye om oss selv gjennom Afrika. At Afrika har mye å gi, har visst ikke verdenspressen fått med seg... Stå på, jenter (og gutt!):D
SvarSlettDette er jo utrolig! Sterke opplevelser. Så bra at dere allerede har litt humor rundt dette. Tenk så gøy det vil bli om et år, når dere mimrer over det hele. - og innimellom har dere flotte opplevelser i Stonetown og Bagamoyo.
SvarSlettTakk for fine bilder dere deler med oss..
Ja, vi har humor når det kommer til mus;)
SvarSlettSå gøy at dere følger med og deler tanker!
Ludvig!!!
SvarSlettVi savner deg!! <3
har du en adresse, så vi kan sende noe i posten til deg?? Lil`Vig er et kult navn, akkurat passe rock n`roll for deg!!! Du er så tøff som er på eventyr i Afrika med mamma og Tone! har du lyst til å ta noen fine bilder av forskjellige ting du ser der du bor, som Henrik og jeg kan se på her på dataen vår?? Jeg har fått ny data nå, med kamera og mikrofon, så nå kan vi ringe til hverandre!
Kanskje du og Henrik har lyst til å snakke sammen??
Du ludvig, vi er kjempeglad i deg!!! Jeg gleeeder meg sammen med deg og er med deg på tur når jeg ser bilder av deg : )
Gi mamma og Tone masse kos og klem fra meg!!!!
...Og kan du hilse til mamma og si at solen i henne skinner så sterkt at storesøster bare gråter av stolthet og glede og savn og respekt og kraft!!!!!..Og så skrattler jeg!!!! : )
Hilsen Tante maria : )
Så moro å finne denne bloggen :) Jeg blir så imponert over å lese hvordan dere lever og opplever-, og ikke minst hvordan dere takler stadig nye utfordringer. (For egen del tar jeg heller et par mus enn en kakerlakk, men det er vel en smakssak...)Lykke til med kjøleskap, strømtilførsel, sykler, jobb og alt annet. Jeg skal følge med dere fremover. Stor klem fra kusine MArianne
SvarSlett