The benefits of a bicycle

I Dar es Salaam er det MANGE biler! 

FULENI er trafikkork på godt swahili. Du venner deg til det, kind of...

Vi bor et stykke utenfor byen og jeg begynner på jobb kl. 07.15. 

Med taxi bruker jeg ca. 45 min, så bajaji er et bedre alternativ - så lenge jeg blir hentet til tiden tar det ca. 30 min... Jeg prøver å ikke bruke energi på det jeg ikke har kontroll på, men når jeg sier 6.30 mener jeg ikke kl 7 (!!!)

Nei, vi tilpasser oss. Jeg bestiller bajaji til kl. 6, ringer ti på 6, igjen kvart over og er glad hvis vi har dratt hjemmefra litt over halv 7. Da rekker jeg jobben akkurat:)

Det finnes dog et bedre alternativ: Det søte livet med sykkel!

Jeg kjøpte denne fine sykkelen en ukes tid etter vi flyttet inn i det nye huset, og den har bare fordeler:)

(Det er deler bak på sykkelen og - jeg kjøpte en hel sykkel - jeg mener at det ikke følger noen ulemper med denne sykkelen...)

Så la meg liste opp:

Jeg bestemmer selv når jeg drar hjemmefra. Å sykle er gratis. Jeg sykler forbi 'fuleni', kommer frem vel så fort som med bajaji, men trener samtidig. Når jeg kommer på jobben er jeg god og svett, og må derfor dusje i den varme dusjen MED trykk (hvilket er spesielt deilig når vi ikke har vann hjemme). At jeg sykler gir meg respekt - i gata og på jobben:)

Dagens utdrag fra Ninas søvnprat:

"Vekte du meg nå?!?"

"Ja, jeg kom borti tåa di."

"Åh, kjære vene! Tusen takk. Da fortsetter jeg å feie gatene, jeg..."

Aldri så godt at ikke det er godt for noe;)

Uten strøm blir det romantisk middag

Vannmangel begynner vi å venne oss til. Igår brukte vi det som en unnskyldning for å dra på stranden på ettermiddagen, da Tone hadde vært hjemme uten strøm hele dagen og Nina trengte et bad etter sykkelturen hjem fra byen...

Idag er vannet tilbake, noe som tilsvarer flere timer støy a la tannlegebor fra vannpumpen utenfor vinduet vårt. Vi brukte anledningen til å se Kongen av Bastøy med hver vår ørepropp (Tone er godt forberedt).

Plutselig oppdaget Tone at det flommer over i stuen vår. Vannslangen er ikke tett og spruten står inn vinduet vårt...

Tross alt var det på tide å vaske gulvet

Og da vi flyttet skohyllen, så vi at den passet bedre ved kjøkkendøren, så jaggu fikk vi ommøblert i samme slengen

Og mens disse bildene lastet seg opp benyttet vi tiden til å vaske opp - nå som vi har vann;)

Dagens Luddis:

"Noen gikk i nesa mi."

Om mus og ingen menn...

Det Lille Gule Huset i Mikocheni er søtt og koselig - og utfordrende.

Vi hadde våre oppstartvansker, huset og vi. Vannmangel, strømmangel, mye støy, lite luft...

Man venner seg til det meste. Vi har campet før, og så lenge vi er kreative og aksepterer tingenes tilstand, er det mye vi kan finne underholdning i; Tett do, vask som lekker, ikke vann, vann overalt, ikke strøm, tak som lekker, kakkerlakker.

Men det kan også bli for mye... "Når jeg sier at nå kan det ikke bli verre, er ikke det en utfordring!"

Mandag morgen for et par uker siden våkent Nina til et hus uten strøm. Trøtt og varm i mørket tråkket hun forsiktig mot kjøkkenet for å unngå kakerlakkene, da hun så en svart lang klump med hale som pilte over stuegulvet og under sofaen.

"Jeg kan takle mye, men nå er det nok! Jeg vil gråte! Vi har mus i huset vårt..."

Musen var et vendepunkt for Nina. Til da var alle utfordringer kun en test, prøvelser på hennes utholdenhet, humør og kreativitet. Musen ble for mye. Nina følte seg fanget.

Men det vi har erfart er at mangelen på tilrettelagt komfort binder oss sammen. Tone så hvor tøft denne dagen startet for Nina. Hun så at hun slet med å holde motet oppe. Så hun kjøpte oss et kjøleskap!

Etter to uker i det nye huset hadde vi endelig kjøleskap! Vi kjøpte inn matvarer vi ikke hadde hatt på lenge; frukt, ost, yoghurt, kjøtt, og vi kjøpte rottegift. Da vi kom hjem hadde vi ikke strøm...

Men musen ble en mestring for Nina. Da hun kom til Tanzania kunne hun ikke skade en mygg. Bokstavelig talt, hun åpnet vinduet på bildøra for å slippe myggen ut. Nå dreper hun i hytt og gevær; mygg, kakkerlakker, mus og diverse andre krypende dyr. Edderkopper ser vi ikke mye av og firfislene lar vi være.

Fredag dro vi tilbake til helgehuset vårt i Mbweni (Caesars hus, der vi bodde før DLGHM). Det var ingen hjemme da vi kom, så vi hentet nøklene hos Salom the shopkeeper og startet på middagen. Rett etter solnedgang gikk strømmen, og det ble MØRKT! Vi hadde ikke annet en Tones mobil å se med, men vi klarte å finne frem til strømkvittering, boks, klatre opp på stol, taste kode og på en eller annen måte få strømmen tilbake. For en mestring!

"Vi klarte det! Helt alene. Vi kan bo i Afrika, vi!"

Vi vokser, blir sterkere og tøffere for hver dag. Vi klarer oss, med mus og ingen menn...

Dagens Luddis:

Mamma: "Ludvig, vet du at vi har mus?"

Ludvig (overraskende interessert som jeg hadde fortalt om et nytt kjæledyr): "Åh...!"

Mamma (litt forsiktig, men positivt engasjert): "...og den skal jeg drepe."

Ludvig lyser opp i ekte tegneseriestil (pekefinger opp og lyspære over hodet): "Hva med en musefelle?" :D